Den britiske modellen og skuespillerinnen Cara Delevingne avslørte i et intervju med Bustle at hun hadde gjennomgått kosmetisk kirurgi (hyaluronsyre) på haken for å «korrigere et trekk» som alltid hadde plaget henne, og spesifiserte at det var et strengt personlig valg motivert av hennes eget forhold til dette komplekset, og ikke et ønske om å normalisere kosmetisk kirurgi eller å foreslå at alle burde få det gjort.
Opprinnelsen til mangel på tillit
Cara Delevingne forklarer at mangelen på en markert hake plaget henne dypt, en ansiktsdetalj hun oppfattet som «en ubalanse». «Jeg måtte ha filler i haken. Jeg hadde aldri hatt en hake før, og det var et problem for meg», sier hun.
For modellen og skuespillerinnen forvandler ikke denne kosmetiske operasjonen identiteten hennes, men harmoniserer den, og hun insisterer på åpenhet: «Jeg synes det er veldig viktig å snakke åpent om det, for det er ingenting å skamme seg over.» Hun ser det som en styrkende handling, forutsatt at selvtilliten dyrkes utover det ytre.
Se dette innlegget på Instagram
Andre usensurerte skjønnhetsbekjennelser
Cara Delevingne snakker også om brystreduksjonen sin, motivert like mye av komfort som av et ønske om å føle seg bedre med kroppen sin. Hun forteller om at hun kort vurderte Botox før hun bestemte seg for å ikke bruke PRP (plasmaferese), en tilnærming hun anser som mer naturlig og bedre egnet til forventningene sine. Skuespillerinnen og modellen avslutter med å understreke at hennes estetiske valg etter hennes mening er «helt legitime», at de stammer fra en personlig reise, og at ingen kvinne bør dømmes for hvordan hun velger å ta vare på seg selv.
Ved å åpent dele sine erfaringer med kosmetisk kirurgi og behandlinger, demonstrerer Cara Delevingne et sjeldent nivå av åpenhet i mote- og filmbransjen. Uten å forsøke å presentere valgene sine som modell, minner hun oss om at hver reise er unik og at personlig velvære fortsatt er prioriteten. Enten det handler om å akseptere usikkerheter, transformere dem eller overvinne dem, er det viktigste, ifølge henne, å kunne gjøre det fritt, uten ytre press eller fordømmelse.
