Det starter ofte med subtile tegn. En kort bemerkning under middagen, en video som deles uten forklaring, en hånlig latter ved omtalen av ordet «feminisme». Litt etter litt sier noen mødre at de ser sønnens holdning endre seg, til det punktet hvor de ikke lenger kjenner igjen båndet de trodde var sterkt og åpenbart.
Usynlige sprekker i hverdagen
Disse spenningene oppstår ikke fra en enkeltstående hendelse, men fra en opphopning av faktorer. Språket blir hardere, meningene stivner, og kvinner blir noen ganger beskrevet som «motstandere» eller «mistenkverdige figurer». I dette klimaet blir moren ubevisst det primære målet for diskurs som devaluerer kvinner generelt, selv når den ikke er rettet direkte mot henne.
En ideologi som nå tas på alvor
Den 21. januar 2026 publiserte Det høye rådet for likestilling en rapport som tar for seg en «maskulinistisk trussel». Den beskriver et strukturert ideologisk system basert på mannlig overherredømme og fiendtlighet mot kvinner. Tallene illustrerer omfanget av fenomenet: 17 % av franskmennene er tilhengere av fiendtlig sexisme, med en betydelig forskjell mellom menn (23 %) og kvinner (12 %). Rapporten fremhever også at 84 % av ofrene for cybersexisme er kvinner, noe som bekrefter omfanget av vold på nett.
Et økende generasjonskløft
Blant 15- til 24-åringer er forskjellene i oppfatning spesielt uttalte. 75 % av unge kvinner mener at det å være kvinne er en ulempe i samfunnet, sammenlignet med 42 % av unge menn. Videre anser 39 % av menn fortsatt feminisme som en trussel mot sin posisjon. Dette gapet gir næring til et konkurransepreget syn på kjønnsrelasjoner: likestilling oppfattes som et nullsumspill, der fremme av kvinners rettigheter blir sett på som et tap for menn. I denne sammenhengen er familiespenninger bare en refleksjon av et bredere skille.
Når sosiale medier former oppfatninger
En del av denne radikaliseringen skjer på nett. Plattformer som TikTok, X (tidligere Twitter) og YouTube fungerer ofte som inngangsporter til innhold fokusert på dating, suksess eller selvtillit, som gradvis glir over i retning av fiendtlig retorikk. Faren ligger ikke bare i selve innholdet, men også i anbefalingssystemet, som fanger brukerne i homogene bobler. En britisk kvalitativ studie utført av Ofcom beskriver en fragmentert «manosfære», der sosial isolasjon forsterker de mest radikale ideene.
Å forstå uten å bagatellisere
Ikke all ungdomsangst fører til maskulinisme, men når personlig frustrasjon går over i avvisning av kvinner, skjer det et skifte. Kvinner blir symbolske mål, og kvinnestemmer blir diskreditert.
Stilt overfor denne situasjonen kan fristelsen til å splitte familien virke åpenbar. Noen spesialister anbefaler imidlertid å opprettholde dialogen uten å validere fiendtlige uttalelser, spørre om kilder og sette klare grenser for hva som utgjør respekt. Til slutt understreker institusjonene at løsningen ikke kan stole utelukkende på familiene. Opplæring om relasjoner og bedre regulering av nettplattformer presenteres som viktige verktøy.
Til syvende og sist går problemstillingen langt utover mor-sønn-forholdet: det handler om hvordan et samfunn kan bevare dialog uten å la et verdensbilde feste seg, både privat og på nett, der kvinner blir motstandere.
