Når generasjon Z bruker begrepet «mon pain» (mitt brød), refererer de ikke til bakerivinduet eller den gyllenbrune baguetten til parisere. Unge mennesker sier «mon pain» slik eldre generasjoner sier «ma mie» (min kjærlighet). Dette fengende lille kallenavnet, en ny språklig særegenhet blant de under tjue, hinter til en spirende romanse. Denne «pain», et søtt alternativ til «crush», tilfredsstiller den sentimentale appetitten til single i pre-tenårene.
Unge mennesker, glad i uttrykket «mitt brød»
Yngre generasjoner har sitt eget unike vokabular. Du må være født i det 21. århundre for å tyde språket deres og forstå dets skjulte betydning. Uttrykkene deres høres noen ganger ut som vrøvl i ørene våre, lullet ned av fraser som «nikkelkrom» og «ça gaze». Dagens single, de som aldri opplevde lyden av Tamagotchis eller støyen fra TV, er ikke lenger « forelsket » i noen; de har sitt «brød».
Når unge mennesker snakker om «brødet» sitt, er det mer sannsynlig at de refererer til forelskelsen sin enn hovedingrediensen i frokosten. Nei, de tenker ikke på det varme, ferske brødet fra bakeriet, men på sin nåværende sentimentale nytelse. «C'est trop mon pain» kan oversettes til «det er helt min stil» på trettiåringer. Besteforeldrene våre pleide å spørre oss om vi hadde en «kjæreste» eller en «god venn». Nå sammenligner søsknene våre, som praktisk talt har TikTok på hjertestrengene, romansene sine med bakverk.
Vi sier ikke lenger «Jeg har et mykt punkt for noen» eller «Jeg er forelsket i ham» ; det regnes som «gammeldags». Selv den berømte «forelskelsen», som fant veien inn i ordboken takket være unge mennesker, har forsvunnet fra vokabularet deres. «Brød er på salg», «Når et brød ignorerer meg, går jeg tilbake til bakeriet» ... disse setningene har gått viralt og avledet brød fra sin opprinnelige betydning.
Den uventede opprinnelsen til dette uttrykket
Brød har gitt poeter inspirasjon og en viss skarphet til franske uttrykk. Men hvis unge mennesker har tatt i bruk dette ordet og gjort det til et kodeord for kjærlighet, er det ikke av sult eller lidenskap for surdeig. Faktisk er mange ikke kjent med klassiske brødtyper som sveitserbrød, mandeltrekanter og rosinbrød. Så hvordan ble «brød» så innprentet i deres romantiske vokabular?
I virkeligheten kommer begrepet «mon pain» fra «nouchi», et ivoriansk slanguttrykk i et språkskryss. Det er ikke det første ordet som er lånt fra det afrikanske kontinentet. Yngre generasjoner, misforstått av sine forgjengere, glir allerede inn i samtalene sine fraser som «je suis en goumin» og «wesh, c'est sah» , som ligner en strøm av onomatopoeia.
I Elfenbenskysten brukes ikke ordet «smerte» (brød) bare til å referere til mat. Opprinnelig ble det brukt til å beskrive en attraktiv mann: han ble sagt å være «sprø», som en baguette rett fra ovnen. Siden denne oppdagelsen har kjærlighetens vokabular blitt sammenflettet med bakeriets, og dette er ikke så ubetydelig som det virker.
Er det smigrende å kalle noen «mitt brød» eller ikke?
Ved første øyekast kan «mitt brød» antyde at man bare er ute etter å ta en bit eller tilfredsstille en forbigående sult. Å redusere et menneske til en matvare kan også virke reduktivt, bortsett fra når maten er vanedannende, utrolig trøstende og essensiell i hvert måltid. Begrepet «mitt brød» er gjennomsyret av ømhet og fylt med gode intensjoner.
Som brødet som står oppreist i bakerier, er vår forelskelse sprøtt på utsiden og mykt på innsiden. Det er vår daglige nytelse, vårt emosjonelle bakverk, det som tilfører litt ekstra til våre hverdagsaktiviteter. Som brød på bordet fyller det et tomrom og tilfører litt ekstra til livene våre. En annen fordel: brød blir aldri gammelt. Og avhengig av hva personen kommer med, justerer vi begrepet eller tilpasser bakverket. Når romantikken blomstrer, blir briochebrød et godt landbrød, robust, autentisk og allsidig. En liten ekstra avklaring for de i slutten av trettiårene: «gammelt brød», derimot, fremkaller en tidligere kjærlighet som ikke har blitt gammel.
I baking, som i kjærlighet, tar prosessen tid, akkurat som følelser. Å finne den rette skoen, eller det perfekte brødet, handler ikke om etiketten, men hva som skjer i magen vår.
