Å sjekke klokken på telefonen eller klokken virker harmløst. Likevel avslører denne enkle handlingen hvordan hjernen vår håndterer handlinger som skal utføres senere. Psykologer refererer til dette som tidsbasert prospektiv hukommelse, som betyr evnen til å huske å gjøre noe på et bestemt tidspunkt. En fersk studie viser at det som betyr noe ikke er så mye hvor ofte vi sjekker klokken, men heller hvordan og når vi gjør det.
Hvorfor forskere ble interessert i klokken
Forskerne ønsket å forstå hvorfor noen mennesker er bedre til å respektere sine tidsrelaterte intensjoner enn andre, og hvorfor denne evnen avtar med alderen. De fokuserte på tidsovervåking – de øyeblikkene når vi sjekker klokken for å se om riktig tidspunkt å handle har kommet. Konklusjonen deres er overraskende: strategi er viktigere enn hyppighet.
En opplevelse tett på det virkelige liv
I studien utførte 223 voksne i alderen 19 til 86 år en krevende hukommelsesoppgave mens de husket å trykke på en tast hvert 60. sekund. En klokke var synlig og fritt tilgjengelig, som i hverdagen. Forskerne analyserte det totale antallet blikk på klokken og hvor fokuserte disse blikkene var, eller ikke, rett før det avgjørende øyeblikket.
Hva din måte å se på tid avslører
Resultatene er tydelige. De som presterer best er ikke de som sjekker tiden oftest, men de som sjekker den først og fremst når en frist nærmer seg. Å stadig sjekke tiden kan gjenspeile distraksjon eller angst uten å forbedre effektiviteten. Omvendt viser en målrettet sjekk god oppmerksomhetsstyring og evne til å forutse.
Alderens rolle i tidsstyring
Studien viser også at den aldersrelaterte nedgangen i ytelse i stor grad forklares av en endring i hvordan tid overvåkes. Mer enn halvparten av de observerte forskjellene er relatert til mindre strategisk kontroll. Dette betyr at det ikke bare er hukommelsen som endrer seg med alderen, men også måten vi synkroniserer med tid på, og denne strategien kan utvikles.
Hva dette endrer i hverdagen
I hverdagen oppmuntrer disse resultatene oss til å undersøke vårt eget forhold til klokken. Å sjekke tiden uten en plan hjelper egentlig ikke. På den annen side kan det å bestemme når man skal se på den eller å stole på eksterne påminnelser frigjøre oppmerksomheten vår.
Kort sagt, det å sjekke klokken er ikke bare en refleks. Det er en subtil, men kraftig indikator på hvordan vi håndterer tid og våre fremtidige intensjoner. Det virkelige spørsmålet er ikke hvor ofte du sjekker klokken, men når og med hvilket formål.
