Hva om vår tilbøyelighet til å avgi kroppslukt delvis skyldtes vår genetiske sammensetning? I flere år har forskning fokusert på et spesifikt gen, kalt ABCC11, som påvirker hvordan svette under armene oppfattes. I følge tilgjengelige studier bærer noen mennesker en variant av dette genet som gjør dem betydelig mindre utsatt for kroppslukt.
Et gen som heter ABCC11
Ifølge Medical News Today koder ABCC11-genet for et transportprotein, en slags «pumpe» som er ansvarlig for å flytte visse molekyler over cellemembraner. En punktvariasjon i DNA, en mutasjon kalt 538G>A, kan gjøre denne pumpen inaktiv. Personer som arver denne inaktive versjonen på begge kopiene av genet (den såkalte «AA»-genotypen) produserer svært lite av de luktfremkallende stoffene. Omvendt er den aktive, dominante versjonen, med bare én kopi tilstede, tilstrekkelig til å generere luktende svette.
Hvorfor lukter svette til slutt?
I motsetning til hva mange tror, er svette i seg selv praktisk talt luktfri. Lukt oppstår når bakterier som naturlig finnes på huden bryter ned visse forbindelser i svetten som produseres av apokrine kjertler, spesielt de som befinner seg under armhulene. ABCC11-genet spiller en nøkkelrolle i denne prosessen: det deltar i transporten av forløpermolekyler til huden, som bakterier deretter omdanner til luktfremkallende forbindelser, særlig tioler. Når dette proteinet er inaktivt, transporteres ikke lenger disse forløperne: de ansvarlige bakteriene har mindre råmateriale tilgjengelig, og lukten reduseres betydelig.
En variant som er svært ujevnt fordelt
Som forklart i en studie publisert i Journal of Investigative Dermatology , varierer hyppigheten av denne varianten betydelig mellom ulike populasjoner. Flere studier anslår at den rammer 80 til 95 % av personer med østasiatisk avstamning, mens den fortsatt er sjelden, og forekommer hos rundt 0 til 3 %, i populasjoner med europeisk eller afrikansk opprinnelse. Blant østasiatiske grupper ser det ut til at koreanere har den høyeste forekomsten. Denne kontrasterende fordelingen fascinerer forskere, som foreslår hypotesen om seleksjon under menneskelig evolusjon, selv om ingen forklaring ennå har nådd universell enighet.
En ledetråd i ørevoksen
Overraskende nok bestemmer dette samme genet også typen ørevoks, eller cerumen. Den inaktive versjonen («AA») er vanligvis assosiert med tørt, klart ørevoks, mens den aktive versjonen er knyttet til fuktig ørevoks. Å observere arten av ørevoksen din kan derfor gi en indikasjon, om enn omtrentlig, på hvilken variant du bærer. For et pålitelig svar kan bare genetisk testing identifisere den nøyaktige genotypen.
Genetikk forklarer ikke alt: kosthold, hygiene, stress og til og med hudens bakterieflora påvirker også kroppslukt. Men ABCC11-genet demonstrerer hvordan en minimal endring i DNA kan ha konkrete, hverdagslige effekter. For personer som bærer den inaktive versjonen, blir bruk av deodorant i teorien nesten unødvendig. Denne særegenheten minner oss om at bak våre mest vanlige forskjeller, ligger det noen ganger komplekse evolusjonære historier skjult.
