Lisa Oxenham, en 50 år gammel mor, valgte å amme sitt nyfødte barn i flere år, en avgjørelse som har skapt sterk debatt på nett. Hennes åpenhjertige beretning avslører en dyp forpliktelse til utvidet amming, til tross for fordømmelsene og tabuene rundt praksisen.
Et fullt bekreftet morsvalg
Lisa Oxenham forklarer at hun ammet datteren sin til hun var tre år gammel, og bekrefter at hun har til hensikt å gjøre det samme med sønnen sin. Hun sier at denne utvidede ammingen gir henne den daglige friheten, og at hun unngår begrensningene ved flaskemating, samtidig som den gir henne et sterkt og trøstende bånd med barnet sitt. Denne naturlige og instinktive handlingen gir henne stor personlig tilfredsstillelse, til tross for vanskeligheten med å forene den med sitt yrkes- og sosiale liv.
Se dette innlegget på Instagram
Kontrasterende reaksjoner og vedvarende tabuer
På sosiale medier har tilnærmingen hennes skapt sterk kritikk, alt fra uforståelse til ondsinnet hån, noen ganger forsterket av at både menn og kvinner følger strenge sosiale normer. Denne avvisningen virker dypt forankret i et kulturelt perspektiv der bryster er seksualisert og avvenning forventes i svært ung alder. Likevel forsvarer denne moren valget sitt og understreker den beskyttende rollen utvidet amming har for barnets helse og morens velvære.
En debatt som i større grad stiller spørsmål ved vårt forhold til morsrollen
Utover et enkelt personlig valg, reiser denne debatten viktige spørsmål om mødres frihet til å mate barna sine slik de synes passer, og om å utfordre vurderinger av deres kropper og vaner. Den fremhever også vanskeligheten mange kvinner står overfor med å forene morsrollen, karrieren og det sosiale presset. Dette vitnesbyrdet åpner for en nødvendig refleksjon over mangfoldet av former for morskjærlighet og spørsmålet om rigide normer.
Historien om Lisa Oxenham, en 50 år gammel mor, minner oss om at foreldrerollens valg fortsatt er dypt personlige og verken bør dikteres eller fordømmes av andres meninger. Ved å dele sine erfaringer fremhever Lisa Oxenham mangfoldet av foreldrepraksiser og oppmuntrer til større toleranse overfor de som avviker fra tradisjonelle modeller. Hennes vitnesbyrd får oss til å reflektere over rommet vi gir foreldre til å fritt bestemme hva som er best for barna deres, og over viktigheten av å overvinne tabuer for å bane vei for en mer åpen og respektfull dialog om foreldrerollen.
