«Det er ikke noe modig i å ignorere smerte.» Med denne frasen oppsummerte Svana Bjarnason 20 år med kamp mot en sykdom ingen ennå hadde navngitt. Den fransk-islandske klatreren brøt stillheten med avvæpnende åpenhjertighet – og budskapet hennes resonnerte langt utenfor klatremiljøet.
Tjue år med smerte uten diagnose
Svana Bjarnason har lidd av endometriose i nesten 20 år, men sykdommen ble først diagnostisert ganske nylig, etter år med medisinsk usikkerhet. Hennes første gynekolog sa bare at det ikke var noe særlig og skrev ut smertestillende. Hun ba selv om en MR-undersøkelse. Hun fikk da beskjed om at hun hadde «litt endometriose» – en formulering som virket fullstendig ute av takt med intensiteten av det hun opplevde.
Det var til slutt en spesialist med utdanning innen endometriose som stilte den nøyaktige diagnosen: alvorlig dyp endometriose, med nevropatisk og ligamentøs affeksjon. Denne diagnosen ga henne lettelse: «Jeg fortalte endelig meg selv at jeg ikke var gal», forklarer hun.
«Andy hadde tatt alt fra meg.»
I innlegget som ble publisert på Instagram i september 2025, ga Svana Bjarnason sykdommen sin et navn – «Andy», en forkortelse for endometriose – og beskrev hva den hadde kostet henne: «For fire måneder siden tok Andy alt fra meg – smilet mitt, ånden min, planene mine. Han etterlot seg bare en blek kopi av hvem jeg var. Hele dager tilbrakt i sengen min. Netter med å svelge smertestillende uten å få sove. Timer koblet til en TENS-enhet. Lange minutter med å gråte av raseri. Dusinvis av ganger med oppkast på grunn av medisinen. Og så mye tid uten å forstå noe i det hele tatt.»
Ti dager før hun la ut denne Instagram-meldingen, hadde Svana Bjarnason gjennomgått en operasjon. Hun forklarte: «Kirurgen min, en robot, og jeg har endelig gått til krig mot Andy. Etter en tre timer lang operasjon klarte de å fjerne en 4 cm stor knute og alle endometriose-lesjonene.» En medisinsk seier etter måneder med usikkerhet.
Se dette innlegget på Instagram
OL-året - klatring mens man gråter av smerte
Året Svana Bjarnason forsøkte å kvalifisere seg til de olympiske leker i Paris 2024 var utrolig vanskelig: oppkast, smerter, søvnløshet og gjentatte anfall. Noen ganger klatret hun rett etter å ha skriket av smerte. Dokumentarserien hennes, «The Outsider», som følger reisen hennes til Paris 2024, forteller om denne kaotiske veien – vanskelighetene, ofrene og den konstante kampen for å forfølge drømmene sine til tross for alt. Dette visuelle vitnesbyrdet sier mye om hvilken sykdom (endometriose) tvinger kvinnelige idrettsutøvere til å tåle i stillhet.
«Sport reddet meg fra depresjon.»
I intervjuet med ÀBLOCK! forklarte Svana Bjarnason: «Uten sport ville endometriose ha kastet meg ut i en depresjon.» Klatring har dermed vært hennes utløp, hennes terapi og hennes grunn til å kjempe for en riktig diagnose og behandling. Hun gjentar også et viktig poeng som ofte blir oversett: smerten er ikke avhengig av størrelsen på lesjonene. Og til tross for at én av ti kvinner er rammet, er sykdommen fortsatt dårlig forstått.
En beskjed til alle kvinner
Svana Bjarnason understreker viktigheten av å stole på sine egne følelser og konsultere trente spesialister. Hun gjentar denne frasen, som har blitt det sentrale temaet i historien hennes: «Det er ikke noe modig i å ignorere smerten.» Hun deler også praktiske ressurser for berørte kvinner: Facebook-gruppen «Endometriose og adenomyose», nettstedet «La Belle et L'Endo» og katalogen «EndoFrance».
Tjue år med smerte, år med medisinsk usikkerhet, én operasjon, og en setning som oppsummerer alt: «Å ignorere smerte er ikke mot.» Svana Bjarnason delte ikke bare historien sin. Hun ga navn til det millioner av kvinner opplever uten å kunne formulere det.
