Å kle på seg er aldri en nøytral handling. Og ifølge flere studier innen sosialpsykologi har tre farger en spesielt sterk effekt på selvtilliten – både selvtilliten vi føler og selvtilliten vi projiserer til andre. Her er hva de er, og hvorfor.
Rød, fargen på ro og dominans
Det er utvilsomt den mest studerte fargen. En berømt studie av Russell Hill og Robert Barton viste at utøvere som brukte rødt under de olympiske leker i 2004 vant kampene sine betydelig oftere enn de som brukte blått. En slående statistisk fordel, som tilskrives flere faktorer – fra dommernes subjektive oppfatning til en psykologisk effekt på motstanderen.
Utover sport vekker rødt dype assosiasjoner til energi, lidenskap og selve ideen om dominans. Flere studier innen klespsykologi har bekreftet at folk som bruker rødt oppfattes som mer mektige og selvsikre – og at de som bruker det, omvendt, opplever et løft i sin egen selvtillit. Ideelt derfor for et viktig intervju, en offentlig tale eller et møte der du vil unngå å bli skremt.
En liten advarsel er imidlertid: i store mengder kan rødt oppfattes som aggressivt eller overveldende. Image-eksperter anbefaler derfor å introdusere det i små doser – en bluse, et skjørt, tilbehør, leppestift – snarere enn som et topp-til-tå-antrekk, spesielt i en profesjonell setting.
Svart, rustningen av kontrollert selvtillit
Hvis rødt representerer energi, så representerer svart autoritet. Den banebrytende studien av Mark Frank og Thomas Gilovich viste at idrettsutøvere som brukte svart ble oppfattet som kraftigere og mer formidable enn de som brukte lyse farger. Denne oppfatningen strekker seg langt utover idrettsbanen.
I profesjonelle kretser er svart fortsatt symbolet på seriøsitet, strenghet og kontroll. Forskning utført ved University of North Dakota bekreftet at svart formidler både kompetanse og uavhengighet – derav dens utbredte tilstedeværelse i luksus-, finans-, juridiske og kreative sektorer.
Og en dokumentert speilingseffekt : å bruke svart, ifølge konseptet «enclothed cognition» utviklet av Hajo Adam og Adam Galinsky i 2012, hjelper en å føle seg mer i kontroll – som om fargen fungerte som en myk rustning. Det er derfor en farge å bruke når den ønskede selvtilliten er basert på ro, fasthet og fatning – snarere enn prangende energi.
Marineblå, pålitelig og kompetent forsikring
Den tredje søylen i denne tillitstreienheten er marineblå. Der rødt er forstyrrende og svart er imponerende, er marineblått betryggende. All forskning innen sosialpsykologi konvergerer om dette punktet: det er fargen som er mest konsekvent assosiert med pålitelighet, stabilitet og opplevd kompetanse. En banebrytende studie av Andrew Elliot og Markus Maier syntetiserte en rekke studier som viste at blått utløser en beroligende effekt, men enda viktigere, omvendt, at det forsterker inntrykket av seriøsitet og kontroll.
Det er derfor så mange bedrifter bruker det i sin visuelle identitet, hvorfor diplomater og politikere foretrekker det i formelle antrekk, og hvorfor imagekonsulenter konsekvent anbefaler det til de som ønsker å inspirere til selvtillit under et første forretningsmøte. Mer subtil enn svart, mer betryggende enn rødt: marineblått legemliggjør selvtillit uten at man trenger å heve stemmen.
Når effekten går langt utover det andre tror
Utover den ytre persepsjonen ser det ut til at effekten av disse tre fargene også påvirker brukeren. Dette er nettopp det sentrale prinsippet i konseptet «påkledd kognisjon», som viser at klær endrer brukerens mentale tilstand. Konkret sett: å bruke en farge assosiert med selvtillit endrer ikke bare bildet man projiserer til andre – det endrer også, noen ganger permanent, ens selvbilde. En slags dydssyklus, altså, der klær kan gjøre langt mer enn brukeren.
Rød, svart og marineblå: tre farger, tre varianter av det samme løftet – for å inspirere og legemliggjøre større selvtillit. Spørsmålet gjenstår: hvilken vil gjøre jobben best i en gitt situasjon? Utadrettet energisk? Velg rødt. Selvhevdende autoritet? Velg svart. Betryggende pålitelighet? Marineblå er din beste allierte. Og hva om idealet var å vite hvordan man sjonglerer alle tre, avhengig av konteksten, dine ønsker – og den versjonen av deg selv du ønsker å projisere den dagen?
