Kollegaens parfyme angriper deg hver gang du går forbi, støyen fra kjøleskapet besetter deg til det punktet hvor du må bruke ørepropper, og partnerens ansiktsuttrykk sender deg inn i et raseri. Hvis sansene dine er på helspissen og reagerer på den minste stimulering, kan du lide av sensorisk overbelastning, enda en side ved angst.
Sensorisk overbelastning, når sansene er mettede
Den minste ting irriterer deg. Klirringen av en gaffel på en tallerken, klikkingen av hender på et tastatur, lyden av tøfler på parkettgulvet, lukten av kaffe i det åpne kontorlandskapet, duften av fritert mat som strømmer fra restauranter, eksosrør, gløden fra gatelykter. Du føler deg overveldet av omgivelsene dine, og til og med partnerens nys går deg på nervene. Til syvende og sist opplever du alt mer intenst, som om ditt indre volum er på topp og kroppen din opplever hver eneste sansning i utvidet virkelighet.
Først bagatelliserer du ubehaget ved å skylde på mensen, som snart skal starte, eller du trekker den enkleste konklusjonen: «Jeg er bare på helspytt akkurat nå.» Likevel er dette noen ganger et tegn på sensorisk overbelastning, en periode hvor du har nådd grensen. For eksempel blir susingen fra dataviften din, som du aldri har lagt merke til før, plutselig uutholdelig. Det samme gjør det sterke blinket fra apoteklyset, som praktisk talt skriker til deg og tvinger deg til å se bort.
«Sensorisk overbelastning oppstår når hjernen sliter med å tolke, prioritere eller behandle sensorisk informasjon. Deretter sender den kroppen et signal om at det er på tide å trekke seg tilbake fra disse sensoriske stimuliene. Denne meldingen utløser følelser av ubehag og panikk», forklarer helsepublikasjonen Medical News Today . Hvem som helst kan oppleve sensorisk overbelastning, men noen mennesker er mer disponert. Dette gjelder spesielt for de som er diagnostisert med autismespekterforstyrrelse eller ADHD. De er overfølsomme for verden rundt seg. Dette forklarer hvorfor de bruker støydempende hodetelefoner i supermarkedet og dekker til øynene når de står overfor sterke lysrør.
Symptomene, fra de mest åpenbare til de mest snikende
Sensorisk overbelastning manifesterer seg ikke alltid dramatisk. Noen ganger sniker den seg inn stille inntil kroppen slår alarm. De første tegnene kan virke uskyldige: uvanlig irritabilitet, en plutselig trang til å flykte fra et støyende sted, eller tretthet som slår til som et tonn med murstein midt på dagen.
Noen føler et presserende behov for å isolere seg, som om hjernen deres krever en umiddelbar pause. Samtaler blir vanskelige å følge med på, lyder overlapper hverandre, og den minste stimulering virker forsterket. For mye sterkt lys, for sterk lukt eller for mye høy musikk kan da utløse ekte ubehag.
For andre manifesterer sensorisk overbelastning seg fysisk: hodepine, nakkespenninger, hjertebank eller en følelse av tetthet i brystet. Kroppen går i «varslingsmodus», som om den beskytter seg mot en usynlig fare. Dette fenomenet er også nært knyttet til nervesystemet, som sliter med å filtrere all informasjonen som kommer fra omgivelsene.
Du kan oppleve forferdelig ubehag ved følelsen av et fløyelsplagg, akkurat som du kan fryse til ved lyden av en stol som skraper mot gulvet. Sensorisk overbelastning får deg til å føle at du er i et fiendtlig miljø der hver stimuli føles som et angrep.
Hvordan kan vi lindre denne sensoriske overbelastningen?
Avhengig av alvorlighetsgraden kan sensorisk overbelastning være spesielt svekkende. Det tvinger deg til å avslå invitasjoner, isolere deg selv og revurdere visse vaner, til og med frata deg selv enkle gleder. Den gode nyheten er at det finnes måter å roe ned denne indre uroen på. Det første trinnet er ofte å gjenkjenne hva som utløser overbelastningen. Er det den konstante støyen fra et åpent kontorlandskap? De altfor sterke lysene i et supermarked? Overfylt offentlig transport på slutten av dagen? Å identifisere disse faktorene lar deg forutse og bedre beskytte deg selv. Du kan føre en dagbok for å notere alle de distraherende elementene som overvelder deg.
Noen finner lindring ved å redusere stimuli rundt seg: lytte til myk musikk med hodetelefoner, dempe lysene hjemme eller ta noen minutter med stillhet etter en travel dag. Sansepauser, som å gå i en park, puste dypt eller bare lukke øynene i noen øyeblikk, kan også hjelpe hjernen med å tilbakestille seg. Medical News Today nevner også «trygge soner», steder hvor du kan «søke tilflukt», for eksempel toaletter eller tomme møterom.
Til syvende og sist er sensorisk overbelastning verken et innfall eller et tegn på skjørhet. Det er ofte et signal om at kroppen har nådd sin grense og trenger å roe ned tempoet.
