Meghan Markle og prins Harry er tilbake i Australia for første gang siden 2018, men denne nye «turneen» er ikke uten kontroverser. Deres tilstedeværelse, som kombinerer taler og velværeretreater, gir næring til en debatt om grensen mellom offentlig sak og privat virksomhet.
Et svært etterlengtet, men kontroversielt besøk
Paret, som ankom 14. eller 15. april 2026, ble ifølge medieoppslag møtt i Sydney og deretter Melbourne med samme nysgjerrighet som under den kongelige turneen i 2018. På den tiden var besøket deres en del av det offisielle kronprogrammet, med offentlig finansiering og statlig sikkerhetslogistikk. Nå, som «ikke-arbeidende kongelige» bosatt i California, beskrives oppholdet deres som en «privat» eller «kvasi-kongelig» tur, noe som endrer hvordan publikum oppfatter pengene som brukes.
Arrangementer med ublu priser
Kjernen i kontroversen ligger i prisene som tas for tilgang til arrangementer som Sussex-paret deltar på. Prins Harry skal etter planen tale på et toppmøte om mental helse kalt «InterEdge» i Melbourne, med billetter annonsert til 997 australske dollar (omtrent 600 euro), eller til og med opptil 1978 dollar for noen mer «premium»-pakker.
I Sydney er Meghan Markle hovedattraksjonen på et tredagers retreat, organisert av hennes merke/podkast «Her Best Life», på et luksushotell. Deltakelse koster 2 699 australske dollar (omtrent 1 625 euro) per person, inkludert yoga, lydterapi, middager og diskokvelder. En ekstra «VIP-opplevelse» inkluderer et gruppebilde med hertuginnen, en privat frokost og merchandise, noe som forsterker bildet av en svært kommersiell og eksklusiv ferie .
Sikkerhet på skattebetalernes bekostning
Debattene krystalliserer seg også rundt sikkerhet. Som under deres forrige besøk, må australske myndigheter iverksette polititiltak for å håndtere bevegelsene sine, inkludert kontroll og beskyttelse av folkemengder. En underskriftskampanje lansert av gruppen «Beyond Australia» på Change.org har samlet over 38 000 underskrifter, som krever at staten ikke bruker «en eneste krone» på sikkerhet, eskorter eller logistikk for Meghan Markle og prins Harry, som nå regnes som «privatpersoner som utfører lukrative aktiviteter».
Et voksende «forretnings»-image
Harry og Meghans team har insistert på at turen er privatfinansiert, ikke gjennom det britiske kongelige stipendet. Besøket deres til Australia presenteres som «en serie filantropiske, profesjonelle og medieoppdrag», snarere enn en statsreise. Likevel gjenstår spørsmålet for australierne: hvem betaler egentlig for sikkerheten, logistikken og synligheten rundt dette paret, som fortsatt er et viktig offentlig symbol på monarkiet?
Turneprogrammet, en blanding av toppmøter om mental helse og velværeretreater, forsterker ideen om en kommersiell strategi sentrert rundt deres image. Media vektlegger at denne typen arrangement bare er tilgjengelig for et mindretall av mennesker med betydelige budsjetter, noe som gir næring til kritikk om forskjellen mellom et ønske om utilgjengelighet og en veldedig holdning. Mange observatører peker også på kontrasten til budskapet om «offentlig tjeneste» og tilgjengelighet som var det sentrale temaet for deres avreise fra palasset, og ser på det som «falsk kongelig» eller en «selvpromoteringsturne».
Mellom fans, skeptikere og politiske kritikere
Meningene er delte på bakkenivå. På den ene siden forblir noen fans lojale mot parets tilstedeværelse, som inkluderer møter med pasienter på barnesykehus og lokale foreninger, og minner om noen av deres tidligere forpliktelser. På den andre siden heves kritiske stemmer, spesielt fra lokale folkevalgte og kommentatorer, som mener at kombinasjonen av høye priser, VIP-pakker og offentlig sikkerhet finansiert av skattebetalere ikke lenger stemmer overens med ideen om «uselvisk» arbeid.
Til syvende og sist er Meghan Markle og prins Harrys besøk til Australia i 2026 et speil som holdes opp mot samfunnet, og som stiller spørsmål ved hvordan en kongefamilie som ble forvandlet til en «influencerfamilie» finansierer seg selv, beskytter seg selv og oppfatter seg selv på den internasjonale scenen.
