Gabrielle Carteris, skuespillerinnen som spilte Andrea Zuckerman i kultserien «Beverly Hills 90210» fra 90-tallet, snakker nå ut om presset hun møtte på settet for stadig å dukke opp i avslørende antrekk. I podkasten « I Choose Me » avslører hun hvordan produsentene insisterte på at skuespillerinnene filmet scener i badedrakter eller shorts, selv uten en begrunnelse for handlingen.
Et gjennomgripende press angående klær
Allerede før sommerepisodene ble sendt, annonserte den amerikanske produsenten Aaron Spelling eksplisitt: «Jenter, vi skal bruke badetøy i sommer.» Gabrielle Carteris, som da var i tjueårene, nektet systematisk: «Jeg brukte shorts, trikoten min, kjeledressen min og tanktoppen min, men aldri badedrakt.» Hun forklarer denne bestemte holdningen: «Jeg hadde en fin liten kropp på den tiden, men jeg var rasende over at folk snakket om den.» Denne avvisningen illustrerer datidens dominerende mannlige blikk, der kvinnelige karakterer ofte ble redusert til sitt fysiske utseende.
Se dette innlegget på Instagram
Hverdagssexisme på 1990-tallet
Dette vitnesbyrdet er en del av en bredere kontekst: TV-seriene og reklamene på 1990-tallet normaliserte utnyttelsen av skuespillerinners fysiske utseende. Gabrielle Carteris husker sine erfaringer i reklamebransjen, hvor suggestive antrekk var normen: «Den gang kunne man slippe unna med visse ting. Jeg ville aldri ha prøvespilt i badedrakt.» Til tross for noen få feministiske skikkelser som «Buffy» (Buffy Summers, i «Buffy the Vampire Slayer», spilt av Sarah Michelle Gellar), ble kvinnelige hovedpersoner altfor ofte fetisjert, til skade for deres narrative dybde.
Et fenomen fordømt av andre skuespillerinner før henne
Gabrielle Carteris' vitneforklaring er en del av en rekke lignende uttalelser fra skuespillerinner som jobbet på 90- og 2000-tallet. Skuespillerinner fra serier som «One Tree Hill», «Charmed» eller «Smallville» har også fortalt om presset de utøvde for å vise seg frem i suggestive antrekk, noen ganger helt fra tenårene.
Disse beretningene avslører en dypt forankret kultur i bransjen, der kvinners utseende ofte ble prioritert fremfor skuespillet eller historiens sammenheng. Gjennom disse stemmene som nå blir reist, dukker det opp en systemisk kritikk som utfordrer tiår med praksiser som var normalisert, men sjelden stilt spørsmål ved på den tiden.
I begynnelsen av tjueårene, i løpet av de første sesongene av «Beverly Hills», tilbyr Gabrielle Carteris et klart tilbakeblikk: «Jeg var ung, pen og sint.» Hennes nektelse av å tilpasse seg disse kleskodene viser en tidlig motstand mot den hverdagslige sexismen i bransjen.
