Navnet hennes er kjent over hele verden, synonymt med 1990-tallet, «Baywatch» og det sensuelle bildet av den vakre californieren. Bak dette nå legendariske artistnavnet streber Pamela Anderson etter noe annet. Skuespillerinnen betror seg at hun ønsker å bla om i «Pamela Anderson» for å gjenopprette kontakten med sin opprinnelige identitet: Pamela Hyytiäinen, navnet til hennes finske forfedre. Dette ønsket gjenspeiler hennes ønske om å gjenoppdage røttene sine og løsrive seg fra et offentlig bilde som har blitt en for tung byrde for henne.
Et globalt kjent navn, men en visket identitet.
Pamela Anderson kom inn i populærkulturen på slutten av 1980-tallet, oppdaget på tribunen under en fotballkamp før hun ble Playboy-modell og stjerne i kultserien «Baywatch». Dette navnet, etset inn i den kollektive fantasien, var opprinnelig ikke hennes. Hun ble født som Pamela Hyytiäinen i British Columbia, Canada, og kommer fra en finsk familie som endret navn da de slo seg ned i Nord-Amerika. Bestefaren hennes, Herman Hyytiäinen, valgte det lettere å uttale etternavnet «Anderson» for å integrere seg bedre. Denne assimileringshandlingen, vanlig for mange innvandrere på den tiden, etterlot likevel et spor av nostalgi hos barnebarnet hans.
En tilbakekomst til finske røtter
I et nylig intervju med Vogue Scandinavia betrodde Pamela seg: «Noen ganger vil jeg ikke være Pamela Anderson. Jeg vil være Pamela Hyytiäinen.» Hun la til at hun ønsker å endre navnet sitt lovlig – en idé hennes profesjonelle krets motsetter seg, utvilsomt av hensyn til image og berømmelse.
Skuespillerinnen har alltid hatt en dyp forbindelse med bestefaren sin, som hun beskriver som «skogens poet». Det var han som ga henne sitt morsmål og historier gjennomsyret av nordisk folkeminne. Som barn bar hun med seg en finsk ordbok, overbevist om at hun og han snakket et magisk språk. Da han døde, 11 år gammel, sier Pamela at hun «mistet» sin mestring av finsk, sammen med en del av seg selv.
En søken etter autentisitet og fornyelse
De siste årene har Pamela Anderson gradvis distansert seg fra mediepersonaen som gjorde henne berømt. Hennes tilbakekomst til rampelyset gjennom dokumentarer og sminkefrie opptredener har allerede markert en ny fase i denne søken etter autentisitet. Å gjenvinne sitt opprinnelige navn er en del av den samme tilnærmingen: den til en kvinne som ønsker å bli anerkjent for den hun er, ikke for det hun representerer.
Dette ønsket om å bli Pamela Hyytiäinen igjen er ikke bare symbolsk; det legemliggjør viljen til å viske ut lagdelingen av bilder, myter og markedsføring. Det er en handling av personlig gjenbruk – en bekreftelse av frihet i møte med kjendisstatusens begrensninger.
Etter å ha blitt en legende til tross for seg selv, ser det nå ut til at Pamela Anderson prøver å kvitte seg med denne «byrden» av ikonstatus. Ved å ønske å gjenvinne sitt finske navn, fornekter hun ikke fortiden sin; hun streber ganske enkelt etter å gjenoppdage kvinnen bak stjernen. Reisen hennes illustrerer det grunnleggende behovet ethvert individ har for å forbli tro mot seg selv, selv etter et liv i rampelyset.
