Du sukker, du himler med øynene, du kritiserer hver eneste dialoglinje ... og likevel trykker du på «neste episode». Å se en serie du synes er dårlig er langt fra en tilfeldighet: det er nesten et ritual. Bak denne paradoksale gleden ligger en psykologisk mekanisme som er langt mer spennende enn den ser ut til.
Hat-observasjon: når hat blir underholdning
Denne oppførselen har et navn: hat-watching. Det refererer til handlingen å bevisst se på en serie som man anser som irriterende, dårlig skrevet eller problematisk, ikke til tross for disse feilene, men nettopp på grunn av dem. I motsetning til enkel skuffelse utløser serien intense følelser som fanger ens oppmerksomhet.
Hvis du bare kjedet deg litt, ville du gitt opp. Men her reagerer hele kroppen din: spenning, nervøs latter, indignasjon. Hjernen din elsker det. Mediepsykologiske forskere forklarer at disse sterke følelsene, selv negative, stimulerer produksjonen av dopamin og adrenalin. Resultatet: sinnet ditt er våkent, energien din flyter, tilstedeværelsen din er total. Du er engasjert, levende, vibrerende, selv mens du klager. Kroppen din føler det, og det er nettopp det som gjør opplevelsen avhengighetsskapende.
Den uventede gleden av «negative» følelser
Studier av følelser som respons på fiksjon viser at sinne, forlegenhet eller irritasjon kan oppleves som behagelige når de føles i et trygt miljø. Du vet at det «bare er et show». Denne distansen forvandler irritasjon til et følelsesmessig spill. Du observerer reaksjonene dine, overdriver dem noen ganger, nesten nyter dem.
Dette er hva vi kaller metafølelser: det er ikke bare hva du føler som teller, men gleden av å oppleve noe intenst. Din følsomhet, kritiske tenkning og analytiske ferdigheter stimuleres. Du lar deg selv føle deg fullt ut, uten begrensninger, uten fare. En form for emosjonell frihet, nesten forfriskende for sinnet.
Symbolsk overlegenhet og ironisk distanse
Å se en serie du hater kan også styrke egoet ditt. Ved å påpeke plothull eller karikerte karakterer føler du deg mer innsiktsfull, mer sofistikert, mer «hevet over det». Denne holdningen skaper en betryggende distanse: du er engasjert, men ikke lurt. Denne mekanismen er spesielt utbredt med serier som anses som «skyldlige nytelser». For å fortsette å se dem uten skyldfølelse kritiserer du dem. Du forblir engasjert samtidig som du bevarer ditt image som en kresen seer. Perspektivet ditt er både hånlig og involvert, en subtil balanse mellom ubeskjedent nytelse og ironisk dømmekraft.
Sosiale nettverk: katalysatorer for kollektiv nytelse
I dag er det sjelden en ensom aktivitet å se på hat. Å kommentere en episode direkte, dele irritasjonen din, lage memer eller absurde teorier forvandler seingen til en sosial opplevelse. Irritasjonen din blir en kilde til latter, diskusjon og kameratskap. Kollektivet forsterker følelsene og gjør dem mer utholdelige.
Forskning på seriespill viser at mange seere liker en serie bedre når den blir et springbrett for diskusjon. Selv en middelmådig serie skaper en forbindelse. Du føler deg tilkoblet, inkludert og hørt. Gleden din kommer ikke lenger utelukkende fra selve serien, men fra hva den tillater: å snakke, kritisere og le sammen.
Vær oppmerksom på din emosjonelle balanse
Eksperter minner oss imidlertid om at det å stadig konsumere innhold som fremmer kynisme kan påvirke ditt perspektiv på verden. Ved å stadig underholde deg selv med kritikk kan du skjerpe dommene dine eller normalisere negativitet. Nøkkelen ligger derfor i balanse. Å se på hat kan være et midlertidig utløp, en leken måte å frigjøre spenninger på. Sinnet ditt fortjener også historier som dyrker empati, glede og nysgjerrighet. Din emosjonelle kropp trenger mildhet like mye som stimulering.
Til syvende og sist, hvis du fortsetter å se disse seriene du «hater», er det ikke en svakhet. Det er et bevis på at du er følsom, engasjert og nysgjerrig. Og det er faktisk en fantastisk egenskap.
