Reklameintervjuer byr sjelden på slike øyeblikk. Den amerikanske skuespillerinnen Meryl Streep ble overrasket og dypt rørt mens hun opptrådte på France 2 for å promotere «The Devil Wears Prada 2». Det skjedde under programmet «20h30 le dimanche», ledet av Laurent Delahousse. Midt i intervjuet ble hun gitt et nettbrett, en video begynte å spille – og alt forandret seg.
Gjenkjennelse, deretter tårer
Jennifer Lawn Lejeune, som spilte Eva Zawistowska, Meryl Streeps datter i filmen «Sophie's Choice» fra 1982, dukket opp på skjermen. I meldingen sin snakket hun om båndet deres på settet med avvæpnende oppriktighet: «Det er utrolig hvordan det sitter igjen i deg. Jeg fortalte til og med moren min at hun var favorittmammaen min fordi Meryl Streep alltid var snill mot meg og lekte med meg.» Jennifer Lawn Lejeune la til at denne forbindelsen var essensiell for filmen: uten den kunne de mest intense scenene aldri ha oppnådd en slik emosjonell kraft.
Meryl Streep så først ut til å prøve å identifisere kvinnen på skjermen. Så, da Jennifer Lawn Lejeunes identitet ble bekreftet, forandret ansiktet hennes seg. Synlig beveget spurte hun: «Er det den lille jenta?» Før hun la til, med strålende øyne: «Herregud, dette er utrolig.» Så snudde hun seg mot Laurent Delahousse for å spørre ham hvor teamet hans hadde funnet Jennifer – som, svarte han enkelt, nå bor i Paris.
Se dette innlegget på Instagram
«Journalister gir meg aldri noen pauser.»
Meryl Streep takket teamet med ekte følelser: «Det er veldig vakkert. For en gave. Journalister gir meg aldri gaver.» En uttalelse som sier mye om hvor sjelden slike øyeblikk med autentisk overraskelse forekommer i reklamekretsen, hvor alt vanligvis er omhyggelig orkestrert.
«Sofies valg», en rolle som ikke forsvinner
«Sophies valg», utgitt i 1982 og regissert av Alan J. Pakula, forteller historien om en kvinne som blir tvunget til å ta et umulig valg under naziregimet. Rollen ga Meryl Streep Oscar-prisen for beste kvinnelige skuespiller. Førtifire år senere beviser følelsen av å se henne igjen – selv på skjermen – at noen filmopptak setter spor langt utover kinoen.
Ved å gjenoppdage dette ansiktet fra fortiden, ga Meryl Streep et sjeldent og inderlig øyeblikk på TV. Langt unna manusbaserte intervjuer, tjente dette segmentet som en påminnelse om at bak filmikoner ligger varige minner, menneskelige forbindelser og følelser som overskrider flere tiår. Et rørende mellomspill, et bevis på at noen møter aldri virkelig forlater de som opplevde dem.
