I flere tiår har «Bermuda-trekanten» fengslet både drømmer og frykt, drevet av historier om uforklarlige forsvinninger og spektakulære teorier. Nå hevder en australsk forsker at denne gåten kan være langt mindre mystisk enn man tidligere har trodd.
Et område som har blitt legendarisk
Bermudatriangelet ligger i Atlanterhavet, mellom Florida, Puerto Rico og Bermuda-øygruppen, og dekker omtrent 500 000 kvadratkilometer. Selve begrepet ble popularisert i 1964 av journalisten Vincent Gaddis, før forfatteren Charles Berlitz gjorde området til et objekt av global fascinasjon ti år senere.
Gjennom årene har historier om savnede skip, forsvunne fly og forsvunne mannskaper gitt næring til en rekke hypoteser: paranormale fenomener, sunkne sivilisasjoner, magnetiske anomalier, sjødyr eller tidsmessige forvrengninger. Den kollektive fantasien har løpt løpsk og forvandlet denne havstrekningen til et symbol på absolutt mystikk.
En mye mer rasjonell forklaring
Karl Kruszelnicki, en anerkjent australsk forsker, tilbyr et mer pragmatisk perspektiv. Ifølge ham er det ingenting virkelig eksepsjonelt med dette området. Årsaken er enkel: Bermudatriangelet er ekstremt travelt, med både kommersielle skip og fly. Jo tettere trafikken er, desto flere hendelser kan forekomme. I forhold til trafikkmengden er antallet forsvinninger ikke høyere enn i andre maritime områder.
Med andre ord stammer mysteriet mindre fra selve geografien enn fra mediefortellingen rundt det. Legenden har vokst med sensasjonelle historier, mens de vitenskapelige faktaene forblir ganske ordinære.
Offisielle institusjoner og data: ingenting unormalt
Offisielle analyser bekrefter denne rasjonelle tilnærmingen. Den nasjonale osean- og atmosfæriske administrasjonen (NOAA) har riktignok ikke registrert noen unormal hyppighet av ulykker i regionen. Værforholdene kan imidlertid være komplekse: Golfstrømmen genererer raske endringer og uforutsigbare strømninger, mens den geografiske konfigurasjonen – med sine mange øyer og smale passasjer – gjør navigasjon mer krevende. Selv sjøforsikringsselskapet Lloyd's i London anser at området ikke utgjør en statistisk sett større fare enn andre frekvente skipsleder.
Magnetisme, vær og menneskelige feil
Noen fenomener er svært reelle, men perfekt dokumentert. Små variasjoner i jordens magnetfelt kan midlertidig forstyrre navigasjonsinstrumenter. I tillegg til dette kommer kjente faktorer: menneskelige feil, tekniske problemer og ekstreme værforhold. Sammen er disse nok til å forklare de fleste ulykker. Det finnes derfor ingen skjulte hemmeligheter, ingen mystiske virvler og ingen legendariske sjødyr. Vitenskapen viser at årsakene er klassiske, rasjonelle og forståelige.
Når myten overgår tallene
Til tross for disse klare forklaringene, fortsetter Bermudatriangelet å fascinere. Det ligger i krysningspunktet mellom vitenskap og historiefortelling, mellom håndgripelige skikkelser og ekstraordinære historier. Tidligere forsvinninger, enten tilfeldige eller forsterket av legender, har satt et varig preg på den kollektive fantasien.
For Karl Kruszelnicki er budskapet klart: ingen overnaturlige fenomener er bekreftet. Det vi oppfatter som et mysterium er først og fremst historiefortelling, men paradoksalt nok er det dette elementet av legende som gjør Bermudatriangelet så fengslende.
Til syvende og sist demonstrerer Bermudatriangelet at vitenskap og fantasi kan sameksistere. Vitenskapelige data avmystifiserer området, men fascinasjonen vedvarer. Det finnes ingenting uforklarlig, ingenting magisk ... bare et frekventert sted, underlagt de samme naturlovene som resten av havet. Og kanskje er det denne subtile blandingen av fakta og fiksjon som fortsetter å gi næring til historiene, filmene og de lidenskapelige diskusjonene rundt dette hjørnet av Atlanterhavet.
