Kommentarer som «du går for fort» handler ikke bare om tempo: flere studier innen psykologi tyder på at ganghastighet delvis gjenspeiler hvordan en person ser seg selv i verden. De som går fort deler ofte en viktig egenskap: å bevege seg fremover med et klart formål.
En rask spasertur, et tegn på samvittighetsfullhet
Mennesker som naturlig går raskt blir ofte beskrevet som mer samvittighetsfulle: organiserte, pålitelige og fokuserte på å optimalisere tiden sin. Fra dette perspektivet er det å gå raskt ikke bare en fysisk refleks, men uttrykk for en intern prosess: å komme seg fra punkt A til punkt B uten å bli distrahert, minimere nedetid og følge en implisitt tidsplan.
Disse raske turgåerne har en tendens til å:
- Planlegge dagene sine og fullføre oppgaver effektivt.
- Beveg deg med vilje, i stedet for å vandre målløst.
- Å oppfatte treghet som en form for bortkastet tid, spesielt i en urban eller profesjonell kontekst.
Dynamisme, ekstroversjon og energi
Psykologer fremhever også sammenhengen mellom ganghastighet og generelt aktiveringsnivå: jo mer energisk du er, desto raskere blir kroppens naturlige rytme. Ekstroverte mennesker – stimulert av sosiale interaksjoner, aktive miljøer og prosjekter – tar ofte i bruk en mer dynamisk gange, inkludert rask gange.
Denne dynamikken manifesteres av:
- En tilbøyelighet til å «bevege seg» mer (gester, bevegelser, initiativtaking).
- En tendens til å føle seg komfortabel i livlige rom, hvor man må holde tritt med det kollektive tempoet.
- En vandring som følger den indre drivkraften: ideer som gnister, diskusjoner i bevegelse, et behov for handling.
Selvtillit og målorientering
En annen ofte assosiert egenskap er selvhevdelse. Å gå raskt, i en relativt rett linje, og selvsikkert følge sin egen bane, kan gjenspeile en viss indre selvtillit. Disse personene vet ofte hvor de skal – både bokstavelig og billedlig talt – og deres fysiske bevegelser gjenspeiler denne besluttsomheten.
Blant dem finner du:
- Sterkt fokus på mål (å komme frem i tide, fullføre en oppgave, holde en forpliktelse).
- En tilstedeværelsesstil som «tar sin plass» i det offentlige rom.
- En måte å okkupere fortauet eller korridorene på som signaliserer: «Jeg vet hvor jeg skal».
En vane som må kvalifiseres
Selvfølgelig handler det ikke bare om å gå: alder, helse, kontekst (gåing kontra pendling til jobb) og by- eller landlig miljø spiller alle en stor rolle. Den samme personen kan gå raskt i løpet av uken og deretter senke farten på ferie, uten at personligheten deres endrer seg.
Men hvis vi ser bort fra disse parameterne, dukker det opp en fellesnevner:
- Å gå raskt er ofte et tegn på et sinn rettet mot handling og mål.
- Denne rytmen gjenspeiler en kombinasjon av samvittighetsfullhet, dynamikk og selvtillit.
Med andre ord, bak dette hastige tempoet som noen ganger irriterer de rundt dem, finnes det ofte en felles egenskap: evnen til å projisere seg selv fremover, i sin dag som i sitt liv.
